Skriv deg til bedre helse

Å skrive dagbøker kan være bra for din helse og gi deg økt velvære. Denne artikkelen utforsker årsakene bak dette fenomenet. I tillegg utdyper vi hva slags innhold man bør fokusere på for å få full effekt av å skrive.

Mennesker har gjennom århundrer skrevet dagbøker. Dette inkluderer mange av historiens mest fremragende personer. I moderne tid har psykologer kartlagt minst 3 måter som regelmessig dagbokskriving kan forbedre ditt liv gjennom.

 

Bedre fysisk og psykisk helse

Å skrive ned sine opplevelser, tanker og følelser et par ganger i uken er dokumentert å ha positiv effekt på ens helse. Effekten har vist seg å føre til blant annet forbedret immunforsvar, senket blodtrykk, bedre lungefunksjon og generelt færre antall legebesøk. Skriving er også blitt påvist å gi bedre mental helse i form av mindre stress, redusert sannsynlighet for depresjon og forbedret humør.

Hvorfor det å skrive kan ha gunstig effekt på helsen er ikke forstått på en uttømmende måte, men forskere har pekt på flere faktorer som synes å spille inn. For det første vil det å sette ord på følelser stoppe usunn undertrykking av dem. Undertrykkelse antas å være stressende og belastende på kroppen. Å skrive hjelper også en til å forstå vanskelige opplevelser bedre og se sammenhenger og årsaker. Samtidig vil man kunne få innsikt i hvordan man kan forebygge lignende negative opplevelser i fremtiden. En tredje faktor som synes å spille inn er habituering av følelser. Mennesker knytter smertefulle følelser som frykt og sorg til negative opplevelser. Disse forsøker vi å holde unna bevisstheten. Gjennom skrivingen vil vi derimot gjenleve hendelsene på nytt inni oss. Samtidig utsetter vi oss for de negative følelsene som tilhører disse, til de blir habituert (gradvis svekket). Mange vil faktisk umiddelbart merke en negativ effekt etter dagboknedtegnelser i form av økt uro og senket humør, men den positive effekten kommer gradvis i etterkant.

For å kunne dra nytte av denne helsemessige gevinsten av å skrive, er det viktig å fokusere på å utforske og sette ord på sine følelser og tanker. I studier hvor personer har skrevet om trivielle temaer, ble det ikke påvist helsegevinst av å føre dagbok. Det er samtidig dokumentert at gevinsten er størst for de som skriver i minst 15 minutter om gangen, 2-3 ganger i uken.

 

Sterkere mentale evner

Å føre dagbok har også vist seg å kunne bedre mange aspekter ved vår mentale kapasitet. I eksperimenter har man funnet at personer som begynner å skrive dagbøker, får sterkere hukommelse, bedre verbale evner og blir flinkere til å organisere tanker og finne løsninger. For eksempel har forskere funnet at studenter som skriver dagbøker får i snitt bedre karakterer enn de som ikke skriver dagbøker. På lignende vis har man funnet at personer som skriver dagbøker finner raskere ny jobb hvis de mister den gamle. Mye tyder også på at personer som skriver dagbøker blir mer sosialt kompetente, kommuniserer mer effektivt med andre og kommer sjeldnere i konflikter.

 

Økt selvkontroll

Dagbøker kan også brukes til å holde oversikt over ulike typer adferd, som for eksempel fysisk aktivitet, pengebruk, studering, også videre. Denne formen for journalføring fører til økt selvbevissthet – vi vier mer mental energi til å legge merke til og huske vår egen atferd i ulike situasjoner. Dette har vist seg å være helt avgjørende for å kunne forbedre seg. Betydningen av atferdsbevissthet ble demonstrert i en studie hvor tilfeldig utvalgte personer fikk i oppgave å møte på et kontor 2-3 ganger i uken og lese gjennom kontoutskrift for eget pengebruk. Dette var alt de ble bedt om å gjøre. Likevel viste det seg at denne lille atferdsendringen var nok til at disse personene reduserte bruket sitt opptil 50 prosent og ble generelt økonomiske smartere.

Å føre denne typen dagbøker har vist seg å være effektivt i forhold til å forbedre sin prestasjon på vidt forskjellige områder av livet, inkludert akademisk og sportslig prestasjon. En forklaring på gevinsten av å skrive journaler om sin atferd er at vi rett og slett får mer fokus på å forbedre oss. Å endre oss vil oppta større andel av vår tankevirksomhet. Dette vil igjen føre til at vi blir bedre forberedt på å motstå fristelser og til å unngå situasjoner som kan hemme vår utvikling. Å skrive ned sine prestasjoner fører i tillegg til at vår gradvise fremgang blir mer tydelig for oss. Dette gir følelse av stolthet og glede, noe som øker motivasjonen for å fortsette utviklingen.

Gevinsten i å skrive dagbøker er ennå ikke fullstendig forstått, og man skal selvfølgelig ikke bruke dagbøker som substitutt for medisinsk eller psykologisk behandling. Det må også nevnes at det er gjort forskning som viser lite eller ingen positiv effekt av dagbokskriving. Likevel er det ingen tvil om at et betydelig flertall av studiene på feltet støtter fordelene som er nevnt i denne artikkelen.