Tvangslidelse (OCD)

obsessiv


Tvangslidelse (også kalt «obsessive-compulsive disorder (OCD)) er en vanlig form angstlidelse, og rammer opptil 15-20 prosent av befolkningen. Det fremste kjennetegnet ved OCD er at den rammede havner i et repetitivt tankemønster og føler seg “tvunget” til å utføre visse type handlinger (sjekkeadferd) i et forsøk på å dempe angsten.



Hva kjenner tegner OCD?

OCD karakteriseres som nevnt ved at den som er rammet har påtrengende tanker som er veldig vanskelig bli kvitt. Slike tanker kan for eksempel dreie seg om smitte, bakterier, sykdom, vold og sex, men kan også ha andre typer innhold. For eksempel kan en rammet person i løpet av en og samme dag ha gjentatte tanker om at han eller hun er skitten eller har farlige bakterier på hendene. Hos en annen person kan samme type tvangstanker dreie seg om frykt for å miste kontroll og skade eller drepe andre eller seg selv.

En person med OCD ved som regel selv at hans eller hennes tankemønster er overdrevet eller urealistisk, men likevel er det umulig å “tenke seg” ut av plagene med fornuft. Dette skyldes at OCD er først og fremst en forstyrrelse i følelsene, og ikke i evne til å tenke fornuftig. Uansett hvor logisk man tenker, tar følelsene overhånd og skaper trang til å tenke og handle etter et repetitivt mønster.

Slike tvangstanker er naturligvis en sterk følelsesmessig påkjenning for den rammede. I verste fall kan man gå med konstant uro og redsel for å miste kontrollen, bli syk eller på en annen måte bli rammet av uhell.

I tillegg til angst og tvangstanker, er det også vanlig å uvikle andre plager som depresjon, søvnproblemer og forstyrret apetitt. Hos mange tar tvangstanker og repetitivt adferd mye av den rammedes tid, og går utover livsutfoldelse.

De fleste som er rammet av tvangstanker blir forståelig nok opptatt av å begrense eller forhindre de skadene som de frykter skal finne sted. Det er derfor vanlig å utvikle ulike former for handlingsritualer som man utfører gjentatte ganger. Slike ritualer gir en midlertidig reduksjon i angst. På sikt blir de derimot en stor del av problemet der personen finner det nesten umulig å la være å utføre dem.

Eksempler på handlingsritualer kan være at man vasker seg eller dusjer mange ganger i løpet av dagen. Andre kan bruke mye tid på å sjekke at elektriske apparater er skrudd av eller at farlige gjenstander som kjøkkenkniver, øks og sag er trygt oppbevart eller er utilgjengelig for dem. Dermed sier det seg selv at slike tvangstanker- og handlinger vil stå i fare for å bli en alvorlig belastning i livet. I tillegg til den følelsesmessige belastningen vil tvangshandlingene komme i veien for normal livsfunksjon.



Behandling

Psykolog

Psykologbehandling tar sikte på å helbrede psykiske lidelser gjennom samtaler. Samtalene følger en delvis fast struktur og behandler vil underveis benytte sin kunnskap om psykologi til å hjelpe pasienten til å oppleve reduserte plager gjennom endringer i følelser, tanker og handlinger. Ved tvangslidelser vil sentrale ledd i behandlingen være:

• Ulike former eksponeringsøvelser rettet mot det pasienten frykter. Dette for å hjelpe til å gjenvinne kontroll over følelser og impulser.

• Hjelpe pasienten til å snu fokus bort fra tvangstankene og mestre underliggende uro og bekymring. Det blir viktig å finne måter som kan hjelpe pasienten til å slappe av i situasjoner som utløser angst og bekymring.

• Legge en langsiktig plan for å hindre tilbakefall av plagene.



Medikamentell behandling

Det finnes ikke egne medisiner for å behandle OCD. I en del tilfeller kan medikamentell behandling med anti-depressiva være til hjelp. Behandlingsperioden vil vare opptil 1 år. Flere studier har imidlertid vist at effekten av medikamentell behandling er noe svakere enn psykologisk behandling. I tillegg er tilbakefallsraten av plagene høyere. Det er for øvrig mulig å kombinere medikamentell behandling med psykologbehandling.


Bedringsutsikter

Tvangslidelser er tradisjonelt blitt ansett å være en av de angstlidelsene som er vanskeligst å behandle. Studier i senere tid har imidlertid vist at opptil 70-80 prosent av pasientene vil med behandling, godt hjulpet av egen innsats, bli kvitt sine plager eller oppleve sterk forbedring. I en studie fant man at et stort flertall av pasientene var uten symptomer 6 år etter å ha avsluttet et suksessfullt behandlingsforløp. En varig frihet fra plagene må derfor kunne sies å være fullt mulig.



Ikke bosatt i Oslo?
Vi tilbyr fullverdig psykologbistand i form av videomøte.

Les Mer