Panikklidelse

Panikklidelse er en vanlig psykisk plage som omlag 10 prosent av befolkningen opplever minst en gang i løpet av livet.

Personer rammet av panikk opplever en plutselig inntreffende følelse av uro som er svært kraftig og ubehagelig. Denne tilstanden varer som regel i noen få minutter før den forsvinner. Kjernesymptomene er hjertebank, svette, svimmelhet, intens frykt og pustebesvær. Opplevelsen er spesielt skremmende de første gangene den inntreffer. Den rammede blir redd for å besvime, få hjerteinfarkt eller å dø. Panikkangst kan komme som en enkeltstående hendelse, eller den kan gå over til å bli et gjentagende problem.

Sekundære plager som følge av panikkangst er bekymring og redsel for at den skal inntreffe på nytt. Mange får betydelig «sjekkeadferd» der selv små forandringer i kroppen kan bli viet stor oppmerksomhet og tolket som tegn på at et nytt panikkanfall er på vei. I tillegg bekymrer man seg for å være rammet av en alvorlig sykdom. Det er ikke uvanlig at personer med panikklidelse gjentatte ganger oppsøker lege for medisinsk sjekk og får hver gang høre at legen ikke finner noe fysisk galt.

Ved panikklidelse blir behovet for kontroll stort. Det å kunne ha fluktmuligheter og rask tilgang til medisinsk hjelp blir psykologisk viktig for den rammede. Som et ledd i dette er det derfor vanlig å unngå offentlige rom og andre steder der mange mennesker befinner seg. Man vil også i mange tilfeller unngå kollektiv transport, i frykt for å ikke kunne komme seg unna hvis et panikkanfall skulle inntreffe. Mange slutter også å kjøre bil selv av samme årsak. Det å være i situasjoner hvor man har ansvar eller må prestere blir generelt noe som man ønsker å slippe. Typisk blir man også redd for at panikkanfallene skal bli så overveldende at man blir «gal», miste kontrollen og kommer i fare for å skade seg selv eller andre. Men i realiteten skjer dette sjelden eller aldri.

Behandling

Psykolog (psykoterapi)

Psykoterapi («kurerende samtaler») er en behandlingsform som tar sikte på å helbrede psykiske lidelser eller å løse et psykologisk problem gjennom samtaler mellom en psykolog og en pasient. Samtalene følger en delvis fast struktur og psykologen vil underveis benytte sin kunnskap til å hjelpe pasienten til å oppleve reduserte plager gjennom positive endringer i følelser, tanker og handlinger.

Det fins ulike former for psykoterapi hvorav de mest kjente er psykodynamisk psykoterapi og kognitiv adferdsterapi. De ulike terapiformene vektlegger til dels forskjellige faktorer for hva som er nødvendig for at terapien skal være virksom. Lenge har sistnevnte type terapi hatt mest dokumentasjon for å være effektiv ved panikklidelse, men nyere studier viser at disse to behandlingsformene er like effektive. Enkelte studier indikerer at tilbakefallsraten av plagene er lavere for personer som har fått psykodynamisk terapi. Sentrale ledd i behandling av panikklidelse vil være:

• Å hjelpe pasienten til å få begrense bekymringene for panikkanfall og å få trygghet på at slike anfall skjønt svært ubehagelige ikke er livsfarlige.

• Å hjelpe pasienten til å finne teknikker for å slappe mer av, sove lettere og å finne ro.

• Å undersøke underliggende tanker og følelser som har bidratt til å skape panikken i utgangspunktet, slik at man kan forstå dem bedre og bruke dem til fordel for seg selv i fremtiden.

Medikamentell behandling

Det fins ikke medisiner laget spesifikt for å behandle panikklidelse. Det er imidlertid mulig å bruke anti-depressive midler. Studier viser at slike medisiner i mange tilfeller er effektive også ved panikklidelse. Effekten er riktignok noe lavere enn psykologisk behandling og tilbakefallsraten høyere. Derfor er det vanlig å benytte slike medisiner i kombinasjon med psykologbehandling.

Angstdempende medisiner (benzodiazepiner) er hurtigvirkende, men svært vanedannende og kortvarig i effekt. Slike medisiner kan derfor vurderes å bli brukt kun i en begrenset, akutt fase.

Bedringsutsikter

Panikklidelse er en av de psykiske plagene med best prognose for bedring. Studier viser at 70-90 prosent av rammede opplever at symptomene er helt borte eller atskillig bedre innen uker eller få måneder etter at behandlingen er satt i gang.

Ikke bosatt i Oslo?
Vi tilbyr fullverdig psykologbistand i form av videomøte.

Les Mer