Depresjon

HelpLink Psykolog Depresjon


Depresjon er en av de vanligste helseplagene i samfunnet. Til enhver tid opplever 10 til 15 prosent av den voksne befolkningen å være deprimerte. Ut ifra styrken på plagene, deler fagfolk depresjon i tre kategorier – mild, moderat og alvorlig depresjon. De fleste blir rammet i mild eller moderat grad. Kun et mindretall oppfyller kriteriene til alvorlig depresjon.




Typiske tegn på depresjon

Det mest typiske kjennetegnet på depresjon er en vedvarende eller gjentagende følelse av nedstemthet. Deprimerte personer forteller at de har senket humør, og kjenner i mindre grad enn før følelse av glede og overskudd. Man kjenner ikke engasjement for ting som man vanligvis pleide å interessere seg for. Følelse av tristhet kan melde seg tilsynelatende uten grunn. Og i neste omgang kan man reagere med oppgitthet over sin tilstand.

Et annet vanlig kjennetegn på depresjon er redusert selvfølelse eller selvtillit. De fleste mennesker kan i blant miste selvtilliten, uten nødvendigvis å bli deprimerte. Det som er typisk ved depresjon er at tapet av selvfølelse er vedvarende, og det uten en konkret årsak. Mange deprimerte tviler på sitt menneskeverd og sine evner. De tenker stadig vekk at de ikke mestrer livet sitt, at de er dårligere enn andre, eller at de er udugelige. De blir pessimistiske på vegne av seg selv og sin fremtid.

Kroppslige plager er et annet vanlig kjennetegn på depresjon. Mange deprimerte opplever energimangel, dårlig appetitt, plager med magen, og smerter i ledd og muskler. Depresjon fører også med seg redusert sexlyst.

I tillegg rammes kognitive evner. Deprimerte personer forteller ofte at de har konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen. Ofte finner deg seg fanget i et repetitivt mønster av grubling og bekymring over sin situasjon.

Det er vanlig at søvnen blir forstyrret under depresjon. Mange oppleve problemer med å sovne eller å få tilfredsstillende søvn. De kan ligge i sengen og holde seg våken med bekymring. Når de endelig sovner, er søvnen overfladisk. Andre igjen kan merke at de får økt søvnbehov, eller at de sover mest mulig for å rømme fra depresjonen.

Depresjon rammer også ens sosiale liv. Deprimerte personer har en tendens til å unngå kontakt med familie, venner og bekjente. Dette skyldes at de er redd for at andre tenker negativt om dem, eller at de rett og slett ikke har lyst og overskudd til å sosialisere seg.




Ulike grader av depresjon

Som nevnt deles depresjon i tre kategorier ut ifra styrken på plagene. Personer med en mild depresjon, har bedre funksjonsnivå enn de som er sterkere rammet. Det vil si at de ofte klarer å gå på jobb, og utføre dagligdagse oppgaver som matlaging og husarbeid. Det er typisk at humøret deres svinger, slik at de kan føle seg nedstemt og deprimert enkelte dager, men med bedre dager mellom. Dårlige dager er preget av lav selvtillit, bekymring, grubling og mangel på overskudd.

De som er rammet av en mild depresjon, har lettere for å bli trøstet og oppmuntret av andre. De kan også i større grad mobilisere krefter til å løfte seg selv ut av nedstemtheten. Tanker om selvskading eller selvmord kan forekomme, men er som regel i liten grad til stede.

Ved moderat depresjon er den daglige funksjonen betydelig svekket. Den deprimerte opplever nedstemthet og energimangel det meste av dagen og de fleste dager av uken. Mange klarer ikke å gå på jobb, og de utsetter gjerne gjøremål som dusjing, fysisk aktivitet og matlaging. Ofte trekker de seg tilbake fra det sosiale liv, og orker ikke tanken på kontakt med andre. De kan bruke lang tid på å stå opp om morgenen, og har ofte ikke matlyst. Det meste av tiden går til å tenke negative tanker om egen situasjon og fremtid.

Personer med moderat depresjon har vanskelig for å bli trøstet og oppmuntret, både av seg selv og andre personer. De kan tenke på døden og spørre seg selv om det hadde vært bedre å være død, men som regel følges ikke disse tankene opp med faktiske forsøk på å skade seg selv.

Alvorlig depresjon rammer kun et mindretall av deprimerte. Ved en slik tilstand, blir normal livsfunksjon kraftig svekket. Den deprimerte klarer ofte ikke å stå opp om morgenen, og orker ikke tanken på å jobbe, være fysisk aktiv eller å sosialisere seg. Følelsen av nedstemthet og energimangel er svært sterk, og man ser ingen mening med livet. Man kan oppleve store problemer med å konsentrere seg om aktiviteter, eller å lytte til det andre mennesker sier. Man kan bli kraftig rammet av selvforakt, skyldfølelse og pessimisme.

De fleste med alvorlig depresjon har gjentatte tanker om å begå selvmord. Mange går også så langt som å planlegge eller å gjøre konkrete forsøk på å ta sitt liv. Enkelte kan også oppleve å få hallusinasjoner, bisarre ideer, paranoia eller usammenhengende tanker.

HelpLink psykolog oslo depresjon




Årsaker til depresjon

I dagligtale forbindes ofte depresjon med det å være trist og nedstemt. Men som tidligere beskrevet, er det riktigere å se på depresjon som en samlebetegnelse bestående av ulike plager.

Tristhet er en naturlig følelse som ikke er skadelig. Depresjon er derimot en slags innstilling man ufrivillig tar i møte med motstand i livet. Når livet er vanskelig og vonde følelser vekkes i en, kan det være fristende å ty til oppgitthet, pessimisme og selvkritikk som et velment, men mislykket forsøk på å håndtere de vonde følelsene. Slik startes og vedlikeholdes den depressive tilstanden.

Hva gjør oss sårbar for depresjon? Her spiller både biologi, omstendigheter i livet og personlige opplevelser inn. Studier har dokumentert at depresjon er arvelig. En persons DNA-materiale bestemmer hvordan kroppens celler og hjernestrukturer utvikles og fungerer. Sårbarhet for å bli deprimert kan derfor videreføres fra foreldre til barn.

Ettersom det er umulig å studere gener separat fra personlige opplevelser og sosiale forhold, er det vanskelig å vite hvor mye biologi faktisk betyr for depresjon. Mange fagfolk regner likevel med at genetikk er av moderat betydning for utvikling av denne lidelsen.

Men genetikk er ikke skjebne. Høy sårbarhet for depresjon er ikke det samme som at man er dømt til et liv med psykiske plager. Igjen er det samspillet av ulike faktorer som avgjør. For eksempel kan en person ha høy grad av sårbarhet for depresjon. Men dersom vedkommende har et trygt og stabilt liv med begrenset mengde stress, kan vedkommende leve uten å noensinne bli deprimert. På samme måte kan en person med lav genetisk sårbarhet for depresjon, likevel bli deprimert i møte med store påkjenninger.

Samtidig kan en person gjennom behandling og andre tiltak komme seg ut av depresjonen og leve et godt liv, uavhengig av hva slags genetisk disposisjon en har.




Behandling av depresjon

Medisiner

Medikamentell behandling av depresjon har vært forsøkt i lang tid. De første medisinene med dokumentert virkning ble introdusert på 1960-tallet. Førstevalget ved medikamentell behandling av depresjon i dag, er som regel en type antidepressiva kalt SSRI. Disse medisinene øker aktiviteten av signalstoffet serotonin i hjernen. Det antas at serotonin-nivået er forstyrret hos personer med depresjon, og disse medisinene forsøker å korrigere dette.

Nevrobiologien bak depressive lidelser er ennå ikke godt forstått. Det er blitt foreslått teorier om biokjemisk ubalanse i hjernen som en årsak til depresjon. Men slike påstander er i senere tid trukket tilbake grunnet manglende dokumentasjon.

Effekten av antidepressiva varierer fra person til person. Mange opplever god effekt av medisiner, mens andre merker liten positiv virkning. Det er heller ikke lett å trekke entydige konklusjoner fra forskningen. Noen studier viser at antidepressiva er effektiv, mens andre studier finner liten effekt utover placebo (narremedisiner).

Effekten av medisiner synes å være best for alvorlige depresjoner, og i mindre grad for milde og moderate depresjoner. Derfor anbefaler helsemyndighetene i Norge psykologbehandling (samtaleterapi) som førstevalg for behandling av milde og moderate depresjoner.

Medikamentell behandling kan føre med seg noen ulemper. Mange som tar antidepressiva opplever at depresjonen vender tilbake når kuren er avsluttet. I tillegg får en del personer bivirkninger av medisinene, hvor de vanligste er hodepine, svimmelhet, kaldsvette, kvalme, forstyrret appetitt og seksuell dysfunksjon.


Psykolog

Samtaler med psykolog som behandling av depresjon har eksistert i over 100 år. De første studiene som kunne dokumentere effekten av slik behandling kom på 1950-tallet. I dag er psykologsamtaler et selvfølgelig valg for behandling av de fleste typer depresjoner – enten alene eller i kombinasjon med medisiner.

Gjennom årene er det kommet et stort antall studier som har dokumentert psykologsamtaler som effektiv behandling av depresjon. Likevel er heller ikke psykologsamtaler noe som virker for alle.

En fordel med psykologbehandling er at den antagelig ikke har bivirkninger. Få blir verre av å prøve samtaler med psykolog. Sammenlignet med medisiner, har psykologbehandling oftere en varig effekt. Tilbakefallsraten etter endt behandling er lavere. Studier viser at flertallet av pasientene foretrekker psykologbehandling fremfor medisiner.

En type samtaleterapi kalt Kognitiv terapi (eller CBT) har vunnet stor anerkjennelse de siste årene. Mange med depresjon har hørt om denne behandlingsformen, og de blir gjerne fortalt at den er mer effektiv enn andre terapier.

Det er riktig at Kognitiv terapi har god dokumentasjon for behandling av depresjon. Det må likevel legges til at lite indikerer at den er mer effektiv enn andre forskningsbaserte terapier. Tvert imot har studier vist at andre evidensbaserte terapier, spesielt Psykodynamisk psykoterapi, er minst like effektiv som Kognitiv terapi for behandling av depresjon.




Bedringsutsikter

Prognosene for bedring av depresjon kan sies å være meget god dersom man får riktig behandling. Ved milde og moderate depresjoner vil mange pasienter begynne å merke bedring i symptomene allerede etter 5-10 psykologtimer. Ved alvorlige depresjoner kan veien til bedring ta lengre tid, og behandlingen vil i mange tilfeller kreve både psykologisk og medikamentell behandling, samt andre tiltak. Men også her vil de fleste pasienter oppleve bedring til slutt.


Ikke bosatt i Oslo?
Vi tilbyr fullverdig psykologbistand i form av videomøte.

Les Mer