Spørsmål og svar om flink pike-syndrom

Vi får mange henvendelser angående flink-pike-syndrom (FPS). Begrepet har de siste årene fått økt oppmerksomhet i mediene. Mange kjenner seg igjen i det de leser og hører, og ønsker mer informasjon. Derfor svarer vi her på de vanligste spørsmålene angående denne tilstanden.


Hva er flink-pike-syndrom?

FPS er verken en diagnose eller et veletablert faglig begrep. Følgelig er det heller ikke gjort så mye forskning på det. Fagfolk gir derfor en til dels sprikende forklaring på hva fenomenet er.

Likevel er det hevet over tvil at flink-pike-syndrom er et reelt problem for en god del personer. Mange som leser om fenomenet, kjenner seg helt eller delvis igjen i kjennetegnene til FPS. De opplever tilstanden som plagsom og vond. FPS kommer i veien for naturlig livsutfoldelse for de som er plaget av det.

Problemet er mest utbredt blant tenåringer og voksne, men vi har sett barn så unge som 10 år være rammet.


De mest typiske kjennetegnene til FPS er:


• Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger.

• Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for å akseptere at de ikke alltid kan få til ting, eller å mestre alt.

• Hverdagen er svært travel, fylt med møter og avtaler og gjøremål. Man forsøker å rekke alt, og gjøre alle fornøyde. Vanskelig for å prioritere eller velge bort gjøremål og oppgaver.

• Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for å sette grenser og si nei til andre.

• Vanskelig for å slappe av, eller å være uvirksom. Sterk trang til hele tiden å bruke tiden på noe konkret.

• Man anstrenger seg for alltid å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre ‘negative’ følelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Tilbakeholdenhet med å uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer.


Vanlige følelsesmessige kjennetegn er:


• Problemer med å håndtere nederlag og skuffelse på en sunn måte. Ender opp med å kritisere seg selv og miste selvtilliten når ting ikke går som planlagt. Ofte rammet av dårlig samvittighet.

• Man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forårsake andre psykiske plager som angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani.


flink pike-syndrom 02


Er det bare kvinner som rammes?

På grunn av navnet, kan man få inntrykk av at flink pike-syndrom er noe bare kvinner kan bli rammet av. Men begrepet er misvisende. Alle de nevnte kjennetegnene, kan forekomme også hos gutter og menn. Det er mulig at flere kvinner enn menn blir rammet, men det er ingenting særegent kvinnelig med symptomene i seg selv.


Hva er årsaken til flink-pike-syndrom?

Det korte svaret er at FPS er et velment, men mislykket forsøk på å håndtere følelser i relasjon til andre mennesker.

På grunn av foreldrenes oppdragelsesstil i barndommen eller opplevelser senere i livet, har den som er rammet av FPS lært å frykte egne følelser. Spesielt gjelder dette følelser som sinne, tristhet og skuffelse. Slike personer blir fylt med stress og uro av å kjenne på disse følelsene, forsøker å rømme fra dem, og ender deretter opp med selvkritiske tanker og dårlig samvittighet.

For eksempel kan redselen for å ha tristhet eller skuffelse i kroppen, drive en person med FPS til å jobbe ekstremt hardt for å lykkes. På denne måten forsøker de å hindre vonde følelser fra å melde seg.

Et annet typisk eksempel er redsel for å komme i uenighet eller konflikt med andre, og kjenne på irritasjon og sinne. Samtidig er de svært redde for at andre skal bli sinte på dem, eller å mislike dem. For å unngå dette, kan slike personer derfor bli overdreven opptatt av å være pliktoppfyllende og imøtekomme andres forventninger. De forsøker å oppnå andres anerkjennelse og aksept for å føle seg trygge.

Personer med flink pike-syndrom forsøker altså å unngå vonde følelser, men på lengre sikt ender de opp med å få det enda verre. Tilstanden går dermed i en ond sirkel.


Hvordan vet jeg at jeg er rammet?

Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene av FPS ovenfor, og plagene har vart i over lengre periode (for eksempel 6 måneder eller mer), kan det være tegn på at du er rammet.

Det viktigste er imidlertid ikke navnet på tilstanden, men hvordan du innerst inne har det. Dersom du er plaget med konstant dårlig samvittighet, uro, bekymring, er overdreven redd for å mislykkes eller ikke være flink nok, har du god grunn til å ta det på alvor. Hvis du er usikker på hvorfor du har det vanskelig, er det ingenting i veien med å ta en samtale med en psykolog for å få en klarering.


Kan tilstanden behandles?

Det finnes ingen hurtigvirkende løsning på flink pike-syndrom. Tilstanden er over lang tid blitt en del av den rammedes personlighet og en måte hun eller han forstår seg selv og verden på. Men gjennom samtaler med psykolog, kan man få hjelp til å bryte med dette destruktive mønsteret og få det bra igjen.


Har dere erfaring med å behandle flink-pike-syndrom?

Vi er overrasket over antallet personer som tar kontakt med oss angående FPS. Det er mange flere enn vi har trodd. Vi har etter hvert fått stor erfaring med dette problemet. Som nevnt tidligere, forekommer tilstanden hos begge kjønn og i alle aldersgrupper. Vårt klare inntrykk er at de fleste som gjennomfører en behandlingsperiode hos psykolog, kommer seg ut av plagene.